7 ting du ikke visste før du fikk barn

1. Klassikeren: Tidsklisjé
Jeg så alltid ekstra rart på de som sa at tiden går så fort. “For en teit ting å si” tenkte jeg hver gang. Tiden har da alltid gått i samme tempo. Men nå er jeg altså en av de som sier “nyt tiden, den går så fort!”. For det er faktisk sånn, tiden med en liten røver i huset har gitt tidsbegrepet en ny tone. De første fire månedene med Victor føles knapt nok som en uke til sammen, fordi tiden bare har flydd av sted. Plutselig kunne han rulle, hadde gått opp tre bleiestørrelser og begynt å spise fast føde. Så det er faktisk en virkelighetsnær klisjé dette med at tiden går så fort. Til alle vordende og nybakte som himler med øynene over hvor teit dette er: Nyt tiden! Du skjønner det snart, du også. 

2. Når fantasien møter virkeligheten
Småbarnsfamilier har en lei tendens til å fremstille livet som svært idyllisk overfor par som ikke har barn. Noe som igjen kan føre til en slags mistolkning av hvordan livet som nybakte foreldre er. For selv om det er så mange gleder ved å få barn at det lett kunne fått et eget innlegg eller ti, så la oss samtidig innrømme at det til tider er utfordrende også. Ikke rent sjeldent heller, i den aller første tiden. De nye rutinene med den lille i hus skal justeres inn, og du møter et lass med fremmede beslutninger og diskusjoner som må tas stilling til. Dette foregår i skjønn harmoni med en desperat jakt etter søvn.

Illustrasjonsfoto

3. Sov når du kan sove
Heldigvis er det slik i Norge at partneren også får to uker permisjon rett etter fødsel. Denne tiden er gull verdt, for denne tiden har en tydelig stillingsbeskrivelse som tomannsjobb. Vi kunne nyte godt av at minst én av oss til enhver tid var opplagt, da vi lot hverandre sove så fort muligheten var tilstede. Og de jeg nevnte istad som lever familieidyllen? De røper nemlig ikke at det er laaaang tid til du kommer til å sove sammenhengende en hel natt igjennom igjen. Men selv om det er krevende å få barn, så er det langt fra umulig. Parallelt med at babyen vokser, så vokser vi som foreldre også. Vi blir tryggere på oss selv, kommer inn i den nye hverdagen og mestrer ting som tidligere virket som “umulig”, selv med “bare en håndfull dose søvn i natt igjen”. 

4. Overbooket allerede fra fødsel
Et tips vi fikk av et vennepar med barn like etter fødsel, var “ikke ha for mye besøk i begynnelsen!”. Og de vil jeg rette en stor takk til, for her er det lett å tråkke rett i fella. Familie og kjente vil selvfølgelig hilse på den nye verdensborgeren, men vet du hva? De har faktisk veldig god tid, for babyen skal neppe noen steder med det første. Dermed tåler de å vente en dag eller to ekstra. For det er lett å si ja til å få besøk, før man plutselig innser at man helst skulle vært foruten dagens tredje besøk, og det tiende for uka. Glem ikke først og fremst å nyte tiden sammen, men minst like viktig: ikke glem å slappe av. Det nyter hele familien godt av.

5. En mammas bekymringer
Denne går riktignok mest til mammaMaria, men også flere andre mødre “lider” av det samme: Bekymringer. Av alle slag, og i alle størrelser. Jeg forsøkte å være tidlig ute med å venne Maria til å være uten oss. Selv om vi bare skulle være ute en snau time, så fikk jeg en lang smørbrødliste. “Kom tilbake tidligere hvis han blir sulten, husk å skifte bleie, pass på at han ikke blir for varm”… og ikke minst, i det du går ut døra: “Sikker på at jeg ikke skal bli med da?” Dette er noe jeg har lært meg å sette pris på, for jeg tolker det heller som kjærlighetstegn fremfor mas og at hun ikke stoler på at vi klarer oss. Det hører nok mammaer flest til, og er neppe til å unngå. 

6. Parforholdet
Det viktigste du må huske på, ved siden av babyen naturligvis, er partneren din. Man innser ikke hvor ukomplisert livet faktisk er, når man bare har seg og partneren å tenke på, før babyen kommer til verden. Babyen blir hverdagens ubestritte sentrum, og det er ikke lenger tid til all kos og festligheter man gjerne var vant til. Men er man tidlig ute med å benytte seg av besteforeldre og andre egnede barnevakter, for selv bare en liten time eller to, er det enklere å komme inn i en god vane med å få satt av tid til hverandre og parforholdet. 

7. Ubetinget kjærlighet
Jeg håper ikke du lar deg skremme av verken utfordringer, fravær av søvn, lite kjærestetid eller alle de nye bekymringene du vil komme til å møte. For vet du hva? Det er en helt magisk opplevelse, og nesten utenkelig, at det er mulig å elske noen så høyt. Med den unike kjærligheten du knytter til barnet ditt, så får du på en eller annen forunderlig måte alltid nok energi og krefter til å stå i det.

Var det noe du ble overrasket over da den lille kom til verden? 

-pappaEirik

Eksponering av barn på internett

Alle småbarnsfamilier vet at nye problemstillinger dukker opp i alle størrelser og varianter. Ofte er det heldigvis lett å være enige foreldrene seg imellom, mens det andre ganger kan oppstå større diskusjoner. Én av temaene jeg – pappa til en fire måneder gammel gutt – har sterke følelser rundt er eksponering av barn på nett; det være seg eksempelvis å publisere idylliske bilder i det høyaktuelle jaget etter «likes». 


Illustrasjonsfoto

Det er et omdiskutert tema, og jeg merker det er vanskelig å skrive om uten å tråkke en stor andel mennesker på tærne. Et raskt søk viser at nesten annenhver nordmann (45%) publiserte bilder av barna sine på nettet i 2016. «Alle gjør det, jo!» blir da lett å forsvare seg med. Men hva er egentlig greit, hva er ikke greit og hvem er det som setter grensene? Vi foreldre bestemmer over barna våres, ja, men vi har ingen rett til å overkjøre privatlivene deres. For det er nettopp privatliv mye av det handler om for min del, for i likhet med FN`s barnekonvensjon mener jeg at alle barn uavhengig om det er spedbarn, barneskoleelever eller tenåringer har rett til privatliv. 

Et eksempel jeg kan nevne som provoserer meg i stor grad, er når foreldre bruker barnas sinne og ekstreme protester som en kilde til underholdning for andre. Mens barnet ligger på bakken og vrir seg i demonstrativ protest, er mor eller far oppe med mobilen sin og forbereder en underholdende tekst til bildet som nå er på vei til og legges ut. Her blinker det mange varsellamper hos meg, for det er i akkurat disse situasjonene barnet trenger deg aller mest! Det trenger at du er tilstede enda mer enn du pleier, og veileder de gjennom den krevende labyrinten følelsesregisteret byr på. Om du får spørsmålet om du ønsker 50 likes og et dusin kommentarer, eller et barn med god impulskontroll som kan beherske følelsene sine i utfordrende situasjoner, vil du garantert svare det samme som meg. Dessuten er det svært krenkende å legge ut bilder i slike sårbare situasjoner som jeg nettopp har beskrevet, og noe du neppe hadde godtatt om situasjonen var snudd andre veien. 

I et forsøk på å illustrere dette, kan jeg trekke frem en relevant erfaring jeg selv har. I et album min mor har fra da jeg var baby, er det et bilde hvor jeg ligger naken på stellebordet med tissefanten på vift. En venninne som pleide å være med meg hjem fra barneskolen, synes det var veldig morsomt å se i dette albumet, der høydepunktet var nettopp dette bildet. Hun lo like godt hver gang, og jeg var komfortabel med det – nettopp fordi jeg selv hadde kontroll over hvem som kunne se det. Jeg viste det aldri frem til noen andre, og ville aldri i verden godtatt om hele skolen sto og lo av meg mens de så på dette bildet. Den samme kontrollen ville jeg aldri hatt om bildet lå ute for all offentlighet på nettet, og nettopp bilder med nakenhet skal man være svært forsiktige med.

Nybakte småbarnsforeldre er, med all sin rett, verdens stolteste mennesker. Kommende generasjon er i denne digitale verden den mest dokumenterte generasjonen noen sinne. En naturlig bivirkning av at mobilkameraer er tilgjengelig i alle situasjoner er «skrytebilder», også av barn. De tas i beste mening for å forevige gode minner og prestasjoner. Man har nok alltid tatt bilder av barna sine så lenge det har eksistert kameraer, men situasjonen er annerledes nå. Tidligere ble bildene plassert i familiens fotoalbum, mens det i dag har et uendelig mye større publikum når det havner på nettet, der det underligger en evig konkurranse om å ha den beste ferien, de flinkeste barna og de fineste julekortene, for å nevne noe. Dette er uheldige verdier som overføres til barna. Jeg mener man bør være restriktive på å gjøre barn oppmerksomme på dette «fenomenet». Når barna selv skal ta i bruk sosiale medier vil de møte en helt ny verden. Spesielt jakten etter flest mulig «likes» på den perfekte «selfie» kan få fatale konsekvenser for selvbildet. «Likes» handler om nettopp aksept og sosial status, og det å oppnå kun noen få likerklikk på et bilde du selv mener er perfekt vil aldri komme heldig ut for en usikker tenåring. 

Uten at jeg på noen måte innehar fasiten på hvordan man skal forholde seg til dette, kan jeg likevel dele hvordan jeg har forsøkt å løse problemstillingen. Familie og venner vet at min samboer og jeg ikke ønsker at det skal være fritt frem for bilder av sønnen våres på nettet. Men selv om vi er bevisste rundt temaet, så sender vi bilder til en håndfull venner og nær familie – og her kommer nøkkelordet: – i lukkede grupper, skjermet for åpent publikum. 

Meninger finnes i alle spektre her. Noen har en ukritisk tilnærming og publiserer fritt, noen skjermer barna sine fullstendig, og noen kjører en middelvei der de tenker gjennom hva de en sjelden gang legger ut. Felles for alle disse er nok at man mener ingen har noe med hva en selv velger å dele av sine barn. Jeg konkluderer imidlertid med at en god tommelfingerregel får være at man forsøker å sette seg selv inn i situasjonen. Tenk dermed først og fremst om du ville lagt ut tilsvarende bilde av deg selv, og enda viktigere: tenk over om bildet kan brukes mot barnet i senere tid. Sunn fornuft kommer du nok langt med her, og forsøk å holde deg til bilder der det er naturlig at barnet er en del av det i for eksempel lek og aktivitet, fremfor å utnytte sinne og andre sårbare situasjoner. 

– pappaEirik

Datatilsynets sjekkliste for hva som bør vurderes før deling av barnebilder:
1.
Lovlighet: Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foresatte.
2. Type bilde: Tenk over innholdet og bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig, det gjør bildene mindre interessante for andre.
3. Mengde: Del færrest mulig bilder.
4. Kanalbruk: Vær bevisst på hvordan du deler bildene. Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lag lukkede grupper.
5. Slett jevnlig: Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert med jevne mellomrom.
6. Spør alltid barna: Bruk spørsmål som “Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?” Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.