5 tips mot søtsug når du ammer

Du vet den følelsen av at du bare må ha noe søtt, aller helst sjokolade, og det snarest! Det er sjelden jeg har kjent på den følelsen så ofte som nå, etter jeg begynte å amme. I begynnelsen, de aller første ukene, var det helt ekstremt. Nå har det stabilisert seg litt, men fremdeles slår det uimotstålige suget til innimellom. Senest i forrige uke nådde jeg bunnen av en pakke bixitkjeks på rekordtid. Men med disse fem triksene klarer jeg nå, som oftest, å holde søtsuget unna.

1. Hold blodsukkeret i sjakk
Det viktigste først: Husk å spise – jevnlig! Det holder blodsukkeret i sjakk og sjansen for at det akutte søtsuget oppstår synker drastisk. Den første tiden følte jeg meg som en melkemaskin med en baby som hang på puppen døgnet rundt. Det resulterte i at jeg ofte glemte å spise selv. Noe som igjen førte til at jeg ofte endte med enkle, usunne løsninger når blodsukkeret nådde bunnen. Men vet du hva? Det finnes jo så mange gode alternativer, som er mye sunnere og mer næringsrike, samtidig som de demper søtsuget. 

2. Ferdig kuttet frukt og grønt i kjøleskapet
Frukt- og grøntfat i kjøleskapet ble redningen min. Det ble kuttet opp og gjort klart når Victor sov, og var dermed lett tilgjengelig når behovet meldte seg. Og SÅ godt, da! De gangene jeg føler for å kose meg litt ekstra lager jeg kesamdipp til. 

3. Smoothie
Smoothie står høyt på min liste! De første ukene lagde jeg også den klar på forhånd, så jeg bare kunne hente meg et ferdig glass i kjøleskapet. Nå har jeg innsett at det faktisk ikke krever mye tid å «slenge sammen» en smoothie på farten. Dessuten er Victor superfascinert av blenderen og lyden den lager.

4. Te
En kopp te har hjulpet meg når jeg har lyst på noe godt på kvelden. Ganske rart egentlig, i og med at jeg aldri har vært spesielt glad i det tidligere. Til å begynne med drakk jeg ammete med fennikel, men jeg ble etterhvert oppmerksom på at dette ikke er anbefalt. Da gikk jeg over til andre typer. Men du – vær veldig forsiktig med varm drikke rundt babyen, da! Her i huset blir det kun te når Victor sover, eller når pappaEirik er hjemme og sammen med han. 

5. Ikke gå på butikken når du er sulten
Sist, men ikke minst: Unngå å være sulten når du skal ut og handle! Da vet vi vel alle hvor lett det er å falle for fristelsen? En sjokolade der og da, og gjerne noen mindre sunne alternativer man kan fylle skapene med også. Og i en hektisk babyperiode velger man jo gjerne det man har lett tilgjengelig! Fyll derfor kjøleskap og kjøkkenskap med det du vil fylle magen med. 

Har du fått større søtsug etter du begynte å amme? Hva er ditt beste tips? 

– mammaMaria

Smokk? Ikke smokk? Sugeforvirring?

Kjære mammaen min, jeg har noe jeg vil si! Ikke hør på alle som deler sine erfaringer på diskusjonsforumer, hør heller på meg og det jeg prøver å fortelle deg. Jeg vet at det ikke alltid er så lett å forstå. Det blir enklere med tiden. Det lover jeg. 

Dere husker kanskje jeg fortalte at jeg og puppen fikk en tøff start? (Hvis ikke kan dere lese mer om det her.) Jeg sa jo vi kom til å bli bestevenner, og det er akkurat det vi har blitt. Aller helst vil jeg ligge der hele dagen, noen ganger fordi jeg er sulten, men ofte bare for kosens skyld. Innimellom hadde det vært fint med noen alternativer, så puppen kunne få en liten pause.

Jeg prøver å bruke hånden min, men det er så vanskelig å treffe inni den bittelille munnen min. Ofte treffer jeg heller midt i øyet, og det er IKKE noe godt. Lillefingeren din er også god å suge på. Og pappa sin. Det er bare det at den er ikke like god etter 20 minutter når den er full av svømmehud, og det var jo akkurat da jeg holdt på å sovne! Så, mamma? Bare gi meg den smokken som du egentlig vet at jeg har så lyst på, og behov for. Jeg lover, jeg skal ikke bli sugeforvirret. 

– Victor, 10 dager 

Kunsten å amme og den forbudte morsmelkerstatningen

«Hamburgergrepet», sier én jordmor, «tvillingstilling», sier en annen, mens barnepleieren sverger til «tilbakelent amming» så jeg får brukt mine medfødte reflekser. En jungel av ukjente begrep gjør kunsten å amme til en enda vanskeligere oppgave enn det allerede er. Jeg så tydelig at du ikke hadde helt dreisen på dette, og det hjalp lite at alle ansatte på barselavdelingen kom med helt ulike tips og råd. Det var ingen som hadde det éne tipset som var perfekt for oss. Jeg legger hånden min på brystet ditt og lar de små fingrene mine sprike forsiktig. Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne fortelle deg at vi bare må slappe av, kose og ta det med ro – så klarer vi dette sammen. Vi kommer til å finne ut hva som fungerer for oss, for det er ikke nødvendigvis det samme som har fungert for alle andre. 

Vel hjemme fra sykehuset begynner jeg virkelig å bli sulten. Du prøver å legge meg til brystet, men det kommer så lite melk at jeg blir sint, lei meg og frustrert. Melken er så tjukk enda at det er vanskelig å få ut noe. Etter flere forsøk bestemmer jeg meg for å gi opp. Maten min kommer jo ikke uansett hvor hardt jeg prøver. Så fort jeg ser puppen skriker jeg av full hals, men er ikke det minste interessert i å ta tak. Egentlig prøver jeg bare å fortelle deg at jeg er kjempesulten. Du ser fortvilet bort på pappa. «Dette går jo ikke» sier du oppgitt med blanke øyne. Pappa er også på gråten nå. Ingenting fungerer. Jeg vil ikke spise, jeg vil ikke sove, jeg vil ikke kose – jeg vil ingenting. Jeg fortsetter å hyle av full hals – for jeg vet at dere vil forstå meg tilslutt. 

«Han må jo være kjempesulten!» hører jeg foreldrene mine si til hverandre. Pappa raser ut døra for å kjøpe morsmelkserstatning – for nå har de trosset jordmødrenes iherdige advarsler. Dette kunne være i fare for å ødelegge melkeproduksjonen, sa de. Og at jeg ville klare meg helt fint selv med bare noen få dråper råmelk de første dagene. Men det var ikke sånn for meg. Jeg var så sulten at jeg ikke klarte å sove, og klarte samtidig ikke å spise fordi jeg var så trøtt. Kroppen min trengte bare en liten «boost» for å komme videre. Den «boosten» fantes ikke i puppen til mamma enda, og derfor ble vi uvenner og fikk en litt tøff start.

Da jeg endelig fikk en liten slurk med erstatning, løsnet alt for meg. Den lille magesekken min, som ikke er større enn en valnøtt, trengte ikke mer enn denne slurken for å bli mett. Nå fikk jeg også sove godt, flere timer i strekk. Takk, mamma og pappa, for at dere fulgte instinktene deres og ga meg det jeg trengte. I morgen er jeg klar for å gi puppen et nytt forsøk, for tro meg – vi kommer til å bli bestevenner. 

– Victor, 3 dager