Julegavetips til baby

Om det er et spørsmål mamma og pappa har blitt stilt mange ganger den siste tiden er det: «Hva ønsker Victor seg til jul da?» De har ikke vært særlig oppfinnsomme, så jeg tipper det er flere ting jeg får dobbelt opp av. Tenk om de var like smarte som meg, da hadde de jo hatt den smørbrødlista liggende og hadde sluppet å skulle komme på så masse greier helt selv. Dessuten tror de visst at jeg ønsker meg masse fine, kjedelige klær – pøh! Jeg vil jo mye heller ha noen kule leker!

facebook og instagram har jeg nemlig en konkurranse gående der følgerne mine kan få ønske seg akkurat det de vil! Innenfor rimelighetens grenser, da! Og der er det jo SÅ mange gode julegavetips, så jeg tenkte jeg måtte dele noen av de med dere:

-Badeleker

-Ball

-Bamse

-Biteleke

-Bøker (gjerne en med lyd/musikk, eller en man kan ta-og-føle på!)

-Duplo

-Fingermaling

-Høydemåler

-Mat-termos

-Nattlampe

-Puttekasse

-Rangle

-Rullespeil

-Sangbok

-Sangkort

-Sanseball

-Spisebrikke

-Stabletårn

-Uro (til å ha hengende over sengen)

Hva ønsker du deg til jul?

– Victor, 8 måneder

Vi skal flytte og jeg er i avisa!

Endelig er helgen her og den siste uken har vært skikkelig innholdsrik for min del. Husker dere at jeg fortalte om at mamma og pappa tok meg med rundt i mange forskjellige hus, hvor det bodde mennesker vi ikke kjente? Det kalles visst for visninger og er noe man går på når man er på jakt etter et nytt sted å bo. Og vet du hva? Plutselig fant mamma og pappa drømmerekkehuset. De fikk en skikkelig god følelse begge to og var ikke i tvil om at det var der de ønsket at jeg skal vokse opp. Så nå har vi faktisk kjøpt det, og skal flytte om ikke lenge!

Å skulle flytte er noe rare greier. Først forsvant mange av lekene mine inn i pappesker og nå er jammen meg stue- og kjøkkengulvet i ferd med å forsvinne det også. Snekkeren som var på besøk var heldigvis kjempemorsom og tullet masse med meg. Også lagde han ganske mye bråk. Men de som får bo her etter oss er skikkelig heldige, det blir SÅ fint her!  

I går fikk jeg være med på et møte hvor kjøpekontrakt skulle signeres. Jeg tror alle rundt bordet kunne se at jeg er den fødte eiendomsmegler, der jeg satt og styrte hele «showet». Ok, ikke hele da, men nesten. Og rett som det var banket jeg i bordet og sendte avgårde noen sjarmerende smil, for å få litt ekstra oppmerksomhet av alle sammen. Det fungerte helt ypperlig!

Og i dag er jeg jammen meg i avisen! En dame kom innom møtet for å snakke med oss om boligkjøp og renteøkning. Jeg skjønte ikke særlig mye av det, men forsto at mamma og pappa var mer glade enn de var bekymret. Jeg er helt sikker på at de har full kontroll. På det meste i alle fall. Her om dagen snakket de nemlig om hvor bekymringsfritt babylivet er.. Pøh, dere skulle bare visst, sier jeg! Velvel. Jeg gleder meg skikkelig til å vise dere det nye rommet mitt når det er klart! 1 november tar vi over! 

– Følg meg på instagram og facebook

– Victor, 5 måneder

Ingen pupp, bare pappa?!

Etter en lang uke med trening, var plutselig dagen kommet! Mamma skulle få seg en velfortjent helaften med gode venner, vin og festival – den aller første turen ute på vift siden jeg kom til verden. Hele uken hadde vi altså trent på at vi gutta i huset skulle klare oss uten selve drivverket i familiens maskineri. Treningen innebar blant annet mating fra flaske, nøye gjennomganger av mine faste kveldsrutiner og ikke minst den virkelig store oppgaven: legging!

Hvem var mest urolig, tror du? Jepp, du gjettet riktig! Mamma! Vi møtte nemlig på noen utfordringer i denne «treningsperioden». For eksempel var det ikke alltid jeg var spesielt interessert i å ta flaske, men pappa var ikke særlig bekymret. Det gjorde mamma enda mer urolig. Han måtte da forstå at det var viktig at vi hadde skikkelig dreisen på dette, før hun plutselig ikke var der! Men hvordan gikk det da når dagen plutselig var der? Jo, det forteller jeg dere gjerne! Da mamma plutselig slang frem puppen, før jeg i det hele tatt hadde rukket å si ifra at jeg var sulten, begynte jeg å ane ugler i mosen. Et kyss til pappa, et kyss til meg og med en litt våt øyekrok vinket hun «ha det» og sprang avgårde til bussen.

Så satt vi der, da. Papsen og jeg. Første post på programmet var en powernap. Ingen problem, der er pappa en mester! Etter soving hadde vi god tid til kos og lek. Helt frem til det begynte å rumle i magen min og sultfølelsen inntok kroppen. Jeg ga pappa mine typiske «jeg-er-sulten-signaler», og ble raskt plassert i tripp-trapp-stolen min. Pappa hadde nemlig blitt tipset av en annen pappa om at flaskemating ofte går mye bedre om vi får lov til å styre det litt selv. Og vet dere hva? Det gikk som smurt. Jeg tømte nesten en full flaske helt uten problemer, og hadde (noe overraskende på pappa) dermed inntatt et helt måltid fra flaske for første gang.

Jeg tror pappa var ganske lettet. «Nå sulter du hvert fall ikke ihjel», humret han til meg. Ah, som vi gutta koste oss! Og tenk at det hadde vært så mye bekymringer og hodebry knyttet til denne dagen? Helt unødvendig, sier nå jeg! Tiden fløy av sted, og etter å ha gitt mamma en etterlengtet oppdatering om at vi hadde det bra hjemme, var jeg klar for å ta kvelden! Pysjen ble tatt på og nok en flaskemating ble knirkefritt gjennomført. Inne på soverommet fulgte pappa instruksjonene og tipsene han hadde fått gjennom hele uka. Treningen vi hadde gått gjennom skulle vise seg å fungere godt, for på et lite kvarter sov jeg godt i senga mi. Og flasken? Den var min beste venn den natten! Likevel var jeg ganske glad da puppen plutselig dukket opp igjen neste morgen.

Hva synes du om å få mat på flaske?

– Følg meg på instagram og facebook

– Victor, 5 måneder

En liten oppdatering

Hei alle små babyvenner! Og alle mammaer og pappaer som titter innom. Her har det skjedd mye den siste tiden, så nå er det virkelig på tide å oppdatere litt! 

For det første har jeg vært hjemme alene med pappa en ettermiddag og kveld for aller første gang. Skikkelig guttekveld. Plutselig var ikke puppen der, og pappa skulle gi meg mat hele natten?! Rare greier, synes jeg. Hvordan det gikk skal du få lese mer om i løpet av helgen. Jeg har også tatt vaksiner igjen! Denne gangen trøstet mamma meg etter begge stikkene var gitt, og ikke noe imellom. Det var så mye bedre for oss begge to. Og jaggu slapp jeg unna bivirkninger også!

Og som om det ikke var nok, har det skjedd enda flere rare ting. Mamma og pappa har tatt meg med rundt i flere forskjellige hus, uten at vi kjenner de som bor der. De lurer visst på om vi kanskje skal finne oss et nytt, og litt større, sted å bo. Jeg er litt usikker på hva jeg synes om det, men så lenge jeg får ha med sengen min, vognen min, bæreselen og alle de fine lekene så skal det vel gå fint? Om vi blir boende her litt til så gjør ikke det noe heller altså, og heldigvis har ikke mamma og pappa hastverk. Mye spennende på gang med andre ord! Det beste med å gå på sånne visninger er de fine «bøkene» vi får med oss hjem. Jeg elsker å titte i dem, men det er ikke alltid min favoritt er den samme som mamma og pappa sin!

Og dagens siste nyhet: Jeg har fått meg en helt egen instagram-konto! Følg meg da, vel!

– Victor, 5 måneder

Frustrasjon, utfordring og mestring

Jeg har en fin lekegrind, en deilig vippestol og en kul tripp-trapp-stol. Men vet dere hvor jeg trives aller best? På gulvet! Gjerne med mamma og pappa sine treningsmatter, i påvente av at Barnas Hus skal få inn det superkule leketeppe jeg ønsker meg. Når jeg ligger på gulvet har jeg så god oversikt. Spesielt nå som jeg kan snu rundt min egen akse, da får jeg se på akkurat det jeg vil. 

Det kan være ganske frustrerende å ligge på gulvet også. Spesielt når mamma er en luring og legger lekene mine akkurat litt for langt unna til at jeg enkelt får tak i dem. Jeg har forstått at hun prøver å utfordre meg litt, akkurat passe mye sier hun til pappa. Så da må jeg virkelig jobbe da, for å få det som jeg vil! Og tro det eller ei, men ofte får jeg det til. Og hvis ikke sier jeg tydelig i fra når jeg har fått nok. Da hjelper mamma meg litt, sånn at jeg klarer det likevel. Jeg vil så gjerne fremover skjønner dere, helst i full fart, men jeg har ikke knukket koden helt enda. Jeg er på god vei da…tror jeg.

Og det er ingen tvil om at det er aller mest morsomt de gangene jeg får det til helt selv. Da kribler hele kroppen av glede og jeg vifter engasjert med både armer og bein. Også smiler og ler jeg litt. Og mamma og pappa, de heier skikkelig på meg!

For hver dag blir jeg større og sterkere, og snart skal jeg komme meg frem akkurat dit jeg vil. Det er helt sikkert! Jeg må bare øve meg enda litt mer. Og det beste er jo at jeg kan øve meg, samtidig som jeg har det gøy og får skikkelig fin kvalitetstid på gulvet med mamma eller pappa. Frustrasjonene? De må vel kanskje være der de, for å oppleve fremgang. Jeg tåler det altså, så lenge jeg opplever minst like mye mestring underveis! 

Kjenner du deg igjen? Hva holder du på å lære om dagen?

– Victor, 4 måneder

Oppskriften på en god søndag

God søndag, dere! Jeg håper det er flere der ute som har hatt en tipp topp familiesøndag slik som jeg har. Klokken syv var jeg klar for å starte dagen, med et megastort glis. Når jeg våkner etter en god natts søvn, er jeg nemlig på mitt aller blideste. Og med ny bleie og andre klær enn pysjen, tar mamma meg alltid med bort til kjøkkenvinduet. Så står vi der litt og titter ut på den store verden utenfor. Det er alltid stas, men spesielt gøy de dagene det blåser. Jeg synes det er helt magisk å se på trærne som beveger seg i vinden – det gjør meg skikkelig fascinert og fanger all min oppmerksomhet.

Til min store glede var det en slik dag i dag, der trærne danset elegant fra side til side i vinden. Jeg kunne gjerne stått der og sett ut av vinduet i laaaang tid, men mamma og pappa hadde andre planer. Bedre planer faktisk, for vi skulle ut på tur i skogen. Og i skogen – DER er det mange fine trær! 

Jeg trives skikkelig godt ute i naturen. Det er så mye spennende å se på og utforske. Det beste jeg vet er når pappa tar meg med bort til en stor busk. Da tar vi oss god tid, og jeg får undersøke hvert eneste blad nøye. Også kommer mamma da, for å passe på at jeg ikke spiser opp busken. Det ville jeg veldig gjerne gjort om jeg fikk sjansen, skjønner dere. Eller jeg ville vel ikke spist opp hele, for jeg hadde nok nøyd meg med en liten smak. Men det er visst bare søtpotet og gulrot jeg får lov til å smake på om dagen, foreløpig i alle fall.

Vi er ofte på tur i skog og mark, og jeg har altså alltid hatt sansen for det. Men tidligere i sommer så fikk pappa hengekøye i bursdagsgave av en kamerat (som også er fadderen min, faktisk!). Og dere, den gjør turene våre enda et lite hakk bedre. Vi kan slå leir hvor som helst, og med den så blir det helt prima uansett! Se da, en gigantisk utendørs vugge, med plass til hele familien i! Kan det bli bedre?

Fra denne har jeg skikkelig god oversikt og kan følge med på alt det spennende som skjer i naturen rundt oss. Trærne som beveger seg, fuglene som flyr over oss og endene som svømmer og plasker i vannet. De er nesten like fine som min badeand, men de har ikke like sterk og kul farge. 

Dere husker jeg nevnte at hengekøya er akkurat som en utendørs vugge? Mamma og pappa tenker at det må være helt perfekt for meg å sove der, og de ga det et forsøk i dag for første gang. Det er skikkelig deilig å ligge der og jeg blir helt døsig når de vugger meg frem og tilbake, men jeg liker jo så godt å utforske verden. Tror de virkelig jeg vil lukke øynene mine når jeg har så mye spennende å se på? Øvelse gjør mester, heter det seg, for jeg klarte nemlig ikke å sovne der i dag. Så kanskje jeg klarer etter hvert, da, men jeg er ikke klar for det riktig enda.

Dere kan jo gjette hvor jeg mye heller ville sove..? Jepp, det stemmer, i bæreselen!

Hva liker du å gjøre på søndager? Fortell da, kanskje jeg til og med kan ta med meg litt inspirasjon til neste helg!

– Victor, 4 måneder

Hvorfor du bør lese for babyen din:

Jeg spurte hva dere ønsket å lese om, og et av forslagene som kom var om jeg ikke kunne fortelle om favorittbøkene mine. Det gjør jeg gjerne, for jeg ELSKER å lese og titte i bøker. 

Den aller første boka jeg fikk, og som fort ble en favoritt, var «Tassen». Dette er litt ekstra stas for pappa, som husker at han også digget disse bøkene som liten. Boken har sterke og fine farger, og handler om hunden Tassen og vennene hans. Mine andre favoritt er «Andunge og venner»! Den har ikke like kule farger, men det er så mange fine dyr i den. Det jeg liker aller best er at det er en «ta-og-føle bok». Det er litt rart, og ganske deilig, og kjenne på den krøllete ullen til sauen og det myke skinnet til kua! 

Kanskje du synes det føles litt rart å lese for en baby? Vi kan jo ikke akkurat snakke enda, og dermed kan vi heller ikke komme med en verbal tilbakemelding på det du gjør. Likevel er jeg ikke i tvil om at det er flere babyer enn bare meg som digger å utforske bøker. Da får jeg tatt i bruk, og stimulert, så mange av sansene mine. Jeg ser forskjellige former og farger, lytter til mamma og pappa som leser, føler med hendene mine, og best av alt: smaker på bøkene, bare sånn for virkelig å få brukt flest mulig sanser! 

Men vet du hva som er det beste med å lese? Det er at jeg får den fulle oppmerksomheten. For når vi leser, blir alt annet lagt bort. Vi går inn på rommet mitt, setter oss i godstolen med en bok, og de neste minuttene er det kun meg, og det som føles som all ro i verden. Kanskje mamma og pappa også synes det er litt deilig med denne lille pausen fra resten av verden rundt oss? Jeg nyter hvert fall disse øyeblikkene skikkelig! 

Tidligere var lesestund en del av kveldsrutinene mine. Det fungerte veldig godt som en rolig og avslappende aktivitet. Frem til jeg plutselig utviklet det som visstnok kalles for temperament. Du kan tro det vekker noen følelser i meg når vi er ferdige med å lese og skal legge bort boka. Jeg synes jo det er så gøy at jeg aller helst vil fortsette; hvert fall ikke gå å legge meg! Så den rutinen sluttet vi visst med. For en liten stund i hvert fall. På dagen derimot, da leser vi så ofte jeg bare vil!

Liker du å bli lest for? Hva er din favorittbok? 

– Victor, 4 måneder

PS: Å lese allerede fra babyen er liten kan ha svært positiv effekt på språkutviklingen. Når vi leser bruker vi blant annet ord som kanskje ikke brukes like mye ellers i hverdagen, og barnet møter dermed et større ordforråd. Dessuten er det en fin måte å utvikle konsentrasjonsevnen på. – pappaEirik og mammaMaria 

1000 takk!

I slutten av mai startet vi denne bloggen, og for en reise det har vært så langt! I går rundet vi 1000 likes på facebook-siden vår, og vi har opp mot 1000 unike lesere hver dag. Vårt mest populære innlegg er lest over 14.000 ganger – WOW! Tenk at så mange vil følge min reise og utforskning av alt denne store verden har å by på. Jeg gleder meg til fortsettelsen sammen med dere! Men du? Er det noe du kunne tenke deg å lese om her på bloggen? Gi meg et lite pip, da vel! 

Mine fem mest populære innlegg så langt kan du lese her:

  1. Overstimulert?
  2. 5 ting jeg liker at mamma og pappa gjør
  3. Søvnregresjon?
  4. Å finne roen selv?
  5. Smak på den, du!

– Victor 4 måneder

4 måneder

I dag er jeg allerede 4 måneder, som tiden flyr! Kanskje ikke så rart, så innholdsrik som den siste måneden har vært. Den startet ikke særlig bra akkurat, med vonde vaksinestikk og bivirkninger. Men med en dårlig start kunne vel resten av måneden bare gå en vei? Det var jo ferietid! Tenk at jeg fikk ha pappa hjemme hele måneden, i tillegg til mamma. Det var luksus, det! Og gjett om vi koste oss. Nå er pappa tilbake på jobb igjen, og mamma og jeg har hverdag. Det er litt kjedelig innimellom, men ganske godt også. 

Det var skikkelig flaks da, at pappa hadde ferie akkurat nå! Jeg har jo vært inne i en periode med både utviklingssprang og søvnregresjon, og jeg har trengt litt ekstra hjelp og støtte til å komme meg gjennom det på en god måte. Ingenting var bedre enn at mamma og pappa sammen kunne hjelpe meg, og hverandre, gjennom det. Nå tror jeg faktisk kanskje det er i ferd med å gå over? I hvert fall sover jeg litt bedre igjen! Jeg trenger fremdeles mye hjelp for å klare og sovne, men våkner heldigvis ikke hver eneste time hele natten lenger. Phjooo. Forresten – hvis du lurer på om det kan være utviklingssprang på gang hjemme hos deg, så er mamma skikkelig fornøyd med og kan anbefale appen “The WonderWeeks”! 

Ellers kan jeg melde om at jeg fremdeles ikke liker vognen min, og at det er riiimelig varmt å sove i bæreselen, både inne og ute, når gradestokken viser over 30 grader. Mamma og pappa lurer på om jeg kanskje skal få bruke sportsdelen til vogna litt (i håp om at det hjelper), bare på korte turer… men de er usikre, jeg er jo ganske liten enda! Det hadde vært godt da – å få seg litt ordentlig søvn i denne varmen. Sportsdelen kan legges nesten helt flatt den også! Hmmm – hva tror dere? Når byttet du til sportsdel? 

– Victor, 4 måneder

5 ting jeg liker at mamma og pappa gjør

Det tar ikke lange tiden for småttiser som meg å utvikle preferanser, og etter hvert som tiden går blir de tydeligere parallelt med personligheten våres som også utvikler seg. Vi vet å si ifra når vi ikke er helt fornøyde, det kan nok de fleste foreldre skrive under på. Men mammaer og pappaer elsker å oppdage ting vi liker spesielt godt, de blir jo så sjarmert av smilene vi svarer med å gi! Vil dere høre om noen av tingene jeg liker aller best?

Gir meg babymassasje:
De første dagene etter vi kom hjem fra sykehuset var ikke så enkle for meg, ei heller helt sånn mamma og pappa hadde sett for seg. Luft I magen overdøvet alle idylliske tanker om hvor flott familielivet skulle bli og kom som et hardt slag i magen inntil videre. I ett av mange forsøk på å forebygge magevondten min, forsøkte pappa seg på babymassasje, da spesielt med fokus på å massere på en spesiell måte som skulle veilede luft i magen ut av kroppen. Og gjett hva? Det fungerte! Jeg gikk fra utrøstelig og skrikende av full hals, til helt avslappet på veldig kort tid. Magevondten er borte nå, men pappa gir meg heldigvis massasje enda. Jeg liker det jo så godt! Kanskje mest fordi jeg får pappa alene ansikt-til-ansikt en liten stund. Da snakker, ler og koser vi oss sammen – bare vi to. 

Illustrasjonsfoto

Prater med meg og gir meg tid til å svare:
Jeg elsker oppmerksomhet! Spesielt at andre snakker til meg, synes jeg er fascinerende. Det er noe med disse sosiale kodene jeg plukker opp underveis. Men det er ikke alltid jeg rekker å svare før alle disse folkene prater videre til meg. De voksne har så dårlig tid innimellom. Faktisk kan det ta inntil 10-15 sekunder før vi svarer. Da kan vi skravle tilbake leeeenge! Prøv selv da vel! Gi babyen din litt ekstra tid tid til å svare, kanskje du blir overrasket?

Bader meg:
Morgenbad, kveldsbad eller til og med svømmehallen? Jeg elsker å bade, bare det ikke er i vaskekummen! Jeg liker mye bedre det store badekaret sammen med mamma eller pappa! Å bade minner meg litt om å være inne i magen med det varme fostervannet, også blir jeg ofte litt ekstra søvnig av det
I tillegg får jeg store doser med oppmerksomhet og nærhet.

Har meg i bæreselen:
Jeg gjorde mamma og pappa bortskjemt med å sove godt om natten nærmest fra begynnelsen av. Jeg sover flere timer i det første strekket, før jeg våkner, spiser og sovner igjen. Stort sett, da. Men alt kan jo ikke være fryd og gammen, så til gjengjeld er det nesten daglig en utfordring å få meg til å sovne på dagtid. Jeg hører om andre som sovner av seg selv og er nærmest selvregulert, mens jeg kan bli bysset, sunget for, humpet, trillet, kjørt over dørstokker og dumper, alt dette i lang, lang tid, men uten å sovne. Heldigvis er det en sikker vinner, og det er bæreselen. Litt protest på vei inn i selen, men vel på plass så pleier jeg å sovne på bare noen minutter. Det funker alltid.

Leser bok:
Jeg var så heldig å få en Tassen-bok av tante. Selv om mange mener det er unødvendig å lese for oss når vi er så små, så kan love deg at jeg ganske enkelt digger det! Ikke bare er det spennende for meg å høre stemmene til mamma og pappa i annerledes tonefall og rytme enn jeg er vant til, men det er så mange flotte farger og mønster å utforske! Jeg holder fast i boka, tar på, spiser på og ser på og deltar i stor grad med masse engasjement. Lange eventyr kan vi nok vente litt med, men jeg holder ut en liten stund med enkle bøker for de aller minste.

Har du utviklet noen tydelige preferanser enda? Og kanskje noe litt utenom det vanlige som du kan fortelle om?

– Victor, 3 måneder