Frustrasjon, utfordring og mestring

Jeg har en fin lekegrind, en deilig vippestol og en kul tripp-trapp-stol. Men vet dere hvor jeg trives aller best? På gulvet! Gjerne med mamma og pappa sine treningsmatter, i påvente av at Barnas Hus skal få inn det superkule leketeppe jeg ønsker meg. Når jeg ligger på gulvet har jeg så god oversikt. Spesielt nå som jeg kan snu rundt min egen akse, da får jeg se på akkurat det jeg vil. 

Det kan være ganske frustrerende å ligge på gulvet også. Spesielt når mamma er en luring og legger lekene mine akkurat litt for langt unna til at jeg enkelt får tak i dem. Jeg har forstått at hun prøver å utfordre meg litt, akkurat passe mye sier hun til pappa. Så da må jeg virkelig jobbe da, for å få det som jeg vil! Og tro det eller ei, men ofte får jeg det til. Og hvis ikke sier jeg tydelig i fra når jeg har fått nok. Da hjelper mamma meg litt, sånn at jeg klarer det likevel. Jeg vil så gjerne fremover skjønner dere, helst i full fart, men jeg har ikke knukket koden helt enda. Jeg er på god vei da…tror jeg.

Og det er ingen tvil om at det er aller mest morsomt de gangene jeg får det til helt selv. Da kribler hele kroppen av glede og jeg vifter engasjert med både armer og bein. Også smiler og ler jeg litt. Og mamma og pappa, de heier skikkelig på meg!

For hver dag blir jeg større og sterkere, og snart skal jeg komme meg frem akkurat dit jeg vil. Det er helt sikkert! Jeg må bare øve meg enda litt mer. Og det beste er jo at jeg kan øve meg, samtidig som jeg har det gøy og får skikkelig fin kvalitetstid på gulvet med mamma eller pappa. Frustrasjonene? De må vel kanskje være der de, for å oppleve fremgang. Jeg tåler det altså, så lenge jeg opplever minst like mye mestring underveis! 

Kjenner du deg igjen? Hva holder du på å lære om dagen?

– Victor, 4 måneder

5 tips mot søtsug når du ammer

Du vet den følelsen av at du bare må ha noe søtt, aller helst sjokolade, og det snarest! Det er sjelden jeg har kjent på den følelsen så ofte som nå, etter jeg begynte å amme. I begynnelsen, de aller første ukene, var det helt ekstremt. Nå har det stabilisert seg litt, men fremdeles slår det uimotstålige suget til innimellom. Senest i forrige uke nådde jeg bunnen av en pakke bixitkjeks på rekordtid. Men med disse fem triksene klarer jeg nå, som oftest, å holde søtsuget unna.

1. Hold blodsukkeret i sjakk
Det viktigste først: Husk å spise – jevnlig! Det holder blodsukkeret i sjakk og sjansen for at det akutte søtsuget oppstår synker drastisk. Den første tiden følte jeg meg som en melkemaskin med en baby som hang på puppen døgnet rundt. Det resulterte i at jeg ofte glemte å spise selv. Noe som igjen førte til at jeg ofte endte med enkle, usunne løsninger når blodsukkeret nådde bunnen. Men vet du hva? Det finnes jo så mange gode alternativer, som er mye sunnere og mer næringsrike, samtidig som de demper søtsuget. 

2. Ferdig kuttet frukt og grønt i kjøleskapet
Frukt- og grøntfat i kjøleskapet ble redningen min. Det ble kuttet opp og gjort klart når Victor sov, og var dermed lett tilgjengelig når behovet meldte seg. Og SÅ godt, da! De gangene jeg føler for å kose meg litt ekstra lager jeg kesamdipp til. 

3. Smoothie
Smoothie står høyt på min liste! De første ukene lagde jeg også den klar på forhånd, så jeg bare kunne hente meg et ferdig glass i kjøleskapet. Nå har jeg innsett at det faktisk ikke krever mye tid å «slenge sammen» en smoothie på farten. Dessuten er Victor superfascinert av blenderen og lyden den lager.

4. Te
En kopp te har hjulpet meg når jeg har lyst på noe godt på kvelden. Ganske rart egentlig, i og med at jeg aldri har vært spesielt glad i det tidligere. Til å begynne med drakk jeg ammete med fennikel, men jeg ble etterhvert oppmerksom på at dette ikke er anbefalt. Da gikk jeg over til andre typer. Men du – vær veldig forsiktig med varm drikke rundt babyen, da! Her i huset blir det kun te når Victor sover, eller når pappaEirik er hjemme og sammen med han. 

5. Ikke gå på butikken når du er sulten
Sist, men ikke minst: Unngå å være sulten når du skal ut og handle! Da vet vi vel alle hvor lett det er å falle for fristelsen? En sjokolade der og da, og gjerne noen mindre sunne alternativer man kan fylle skapene med også. Og i en hektisk babyperiode velger man jo gjerne det man har lett tilgjengelig! Fyll derfor kjøleskap og kjøkkenskap med det du vil fylle magen med. 

Har du fått større søtsug etter du begynte å amme? Hva er ditt beste tips? 

– mammaMaria

Oppskriften på en god søndag

God søndag, dere! Jeg håper det er flere der ute som har hatt en tipp topp familiesøndag slik som jeg har. Klokken syv var jeg klar for å starte dagen, med et megastort glis. Når jeg våkner etter en god natts søvn, er jeg nemlig på mitt aller blideste. Og med ny bleie og andre klær enn pysjen, tar mamma meg alltid med bort til kjøkkenvinduet. Så står vi der litt og titter ut på den store verden utenfor. Det er alltid stas, men spesielt gøy de dagene det blåser. Jeg synes det er helt magisk å se på trærne som beveger seg i vinden – det gjør meg skikkelig fascinert og fanger all min oppmerksomhet.

Til min store glede var det en slik dag i dag, der trærne danset elegant fra side til side i vinden. Jeg kunne gjerne stått der og sett ut av vinduet i laaaang tid, men mamma og pappa hadde andre planer. Bedre planer faktisk, for vi skulle ut på tur i skogen. Og i skogen – DER er det mange fine trær! 

Jeg trives skikkelig godt ute i naturen. Det er så mye spennende å se på og utforske. Det beste jeg vet er når pappa tar meg med bort til en stor busk. Da tar vi oss god tid, og jeg får undersøke hvert eneste blad nøye. Også kommer mamma da, for å passe på at jeg ikke spiser opp busken. Det ville jeg veldig gjerne gjort om jeg fikk sjansen, skjønner dere. Eller jeg ville vel ikke spist opp hele, for jeg hadde nok nøyd meg med en liten smak. Men det er visst bare søtpotet og gulrot jeg får lov til å smake på om dagen, foreløpig i alle fall.

Vi er ofte på tur i skog og mark, og jeg har altså alltid hatt sansen for det. Men tidligere i sommer så fikk pappa hengekøye i bursdagsgave av en kamerat (som også er fadderen min, faktisk!). Og dere, den gjør turene våre enda et lite hakk bedre. Vi kan slå leir hvor som helst, og med den så blir det helt prima uansett! Se da, en gigantisk utendørs vugge, med plass til hele familien i! Kan det bli bedre?

Fra denne har jeg skikkelig god oversikt og kan følge med på alt det spennende som skjer i naturen rundt oss. Trærne som beveger seg, fuglene som flyr over oss og endene som svømmer og plasker i vannet. De er nesten like fine som min badeand, men de har ikke like sterk og kul farge. 

Dere husker jeg nevnte at hengekøya er akkurat som en utendørs vugge? Mamma og pappa tenker at det må være helt perfekt for meg å sove der, og de ga det et forsøk i dag for første gang. Det er skikkelig deilig å ligge der og jeg blir helt døsig når de vugger meg frem og tilbake, men jeg liker jo så godt å utforske verden. Tror de virkelig jeg vil lukke øynene mine når jeg har så mye spennende å se på? Øvelse gjør mester, heter det seg, for jeg klarte nemlig ikke å sovne der i dag. Så kanskje jeg klarer etter hvert, da, men jeg er ikke klar for det riktig enda.

Dere kan jo gjette hvor jeg mye heller ville sove..? Jepp, det stemmer, i bæreselen!

Hva liker du å gjøre på søndager? Fortell da, kanskje jeg til og med kan ta med meg litt inspirasjon til neste helg!

– Victor, 4 måneder

Til verdens beste mormor 🖤

Kjære mormor! 

Du har vært der hele tiden. Allerede da jeg lå i magen hørte jeg stemmen din. Den myke, behagelige stemmen. Den snakket om hvor spent du var på hvem som gjemte seg inni der og hvor mye du gledet deg til å møte meg. Mormor sin minste venn, kalte du meg! Og tenk på det da mormor, at det var akkurat jeg som vokste meg stor og sterk der inne i magen.  

 Da jeg kom ut var du den første jeg møtte, bortsett fra mamma og pappa da. (Og en haug av jordmødre, leger og barnepleiere.) Du holdt den lille hånden min og koste meg forsiktig på kinnet. Det var starten på noe skikkelig fantastisk – en trygg og god relasjon. For det skulle ikke ta lange tiden før vi ble godt kjent, du og jeg. Mormor og hennes minste venn. Vi kommer til å bli det radarparet i årene som kommer, det er jeg helt sikker på!

Allerede nå forstår du meg så godt. Du er så trygg, så omsorgsfull. Selve definisjonen på en perfekt mormor, spør du meg! Du er alltid blid, rolig og behagelig. Du lytter til og forstår signalene mine. Og de gangene jeg har noe å fortelle deg- da lyser du opp som en sol. Også gir du meg goood tid. Skikkelig tålmodig, er du! Derfor har vi ofte lange og spennende samtaler, vi to. Du gir meg din fulle oppmerksomhet. Du koser med meg, synger for meg og leker med meg. Og aller best liker jeg når vi titter i det store speilet sammen – det er gøy det!

Fine mormoren min med gode og varme smil. Jeg tror de smitter, for du får alltid meg til å smile også. Tenk at jeg fikk akkurat deg som min mormor, da! Jeg er heldig, jeg. Du er helt unik! 🖤

Hva er det beste du vet med dine besteforeldre? 

– Victor, 4 måneder

Hvorfor du bør lese for babyen din:

Jeg spurte hva dere ønsket å lese om, og et av forslagene som kom var om jeg ikke kunne fortelle om favorittbøkene mine. Det gjør jeg gjerne, for jeg ELSKER å lese og titte i bøker. 

Den aller første boka jeg fikk, og som fort ble en favoritt, var «Tassen». Dette er litt ekstra stas for pappa, som husker at han også digget disse bøkene som liten. Boken har sterke og fine farger, og handler om hunden Tassen og vennene hans. Mine andre favoritt er «Andunge og venner»! Den har ikke like kule farger, men det er så mange fine dyr i den. Det jeg liker aller best er at det er en «ta-og-føle bok». Det er litt rart, og ganske deilig, og kjenne på den krøllete ullen til sauen og det myke skinnet til kua! 

Kanskje du synes det føles litt rart å lese for en baby? Vi kan jo ikke akkurat snakke enda, og dermed kan vi heller ikke komme med en verbal tilbakemelding på det du gjør. Likevel er jeg ikke i tvil om at det er flere babyer enn bare meg som digger å utforske bøker. Da får jeg tatt i bruk, og stimulert, så mange av sansene mine. Jeg ser forskjellige former og farger, lytter til mamma og pappa som leser, føler med hendene mine, og best av alt: smaker på bøkene, bare sånn for virkelig å få brukt flest mulig sanser! 

Men vet du hva som er det beste med å lese? Det er at jeg får den fulle oppmerksomheten. For når vi leser, blir alt annet lagt bort. Vi går inn på rommet mitt, setter oss i godstolen med en bok, og de neste minuttene er det kun meg, og det som føles som all ro i verden. Kanskje mamma og pappa også synes det er litt deilig med denne lille pausen fra resten av verden rundt oss? Jeg nyter hvert fall disse øyeblikkene skikkelig! 

Tidligere var lesestund en del av kveldsrutinene mine. Det fungerte veldig godt som en rolig og avslappende aktivitet. Frem til jeg plutselig utviklet det som visstnok kalles for temperament. Du kan tro det vekker noen følelser i meg når vi er ferdige med å lese og skal legge bort boka. Jeg synes jo det er så gøy at jeg aller helst vil fortsette; hvert fall ikke gå å legge meg! Så den rutinen sluttet vi visst med. For en liten stund i hvert fall. På dagen derimot, da leser vi så ofte jeg bare vil!

Liker du å bli lest for? Hva er din favorittbok? 

– Victor, 4 måneder

PS: Å lese allerede fra babyen er liten kan ha svært positiv effekt på språkutviklingen. Når vi leser bruker vi blant annet ord som kanskje ikke brukes like mye ellers i hverdagen, og barnet møter dermed et større ordforråd. Dessuten er det en fin måte å utvikle konsentrasjonsevnen på. – pappaEirik og mammaMaria 

7 ting du ikke visste før du fikk barn

1. Klassikeren: Tidsklisjé
Jeg så alltid ekstra rart på de som sa at tiden går så fort. “For en teit ting å si” tenkte jeg hver gang. Tiden har da alltid gått i samme tempo. Men nå er jeg altså en av de som sier “nyt tiden, den går så fort!”. For det er faktisk sånn, tiden med en liten røver i huset har gitt tidsbegrepet en ny tone. De første fire månedene med Victor føles knapt nok som en uke til sammen, fordi tiden bare har flydd av sted. Plutselig kunne han rulle, hadde gått opp tre bleiestørrelser og begynt å spise fast føde. Så det er faktisk en virkelighetsnær klisjé dette med at tiden går så fort. Til alle vordende og nybakte som himler med øynene over hvor teit dette er: Nyt tiden! Du skjønner det snart, du også. 

2. Når fantasien møter virkeligheten
Småbarnsfamilier har en lei tendens til å fremstille livet som svært idyllisk overfor par som ikke har barn. Noe som igjen kan føre til en slags mistolkning av hvordan livet som nybakte foreldre er. For selv om det er så mange gleder ved å få barn at det lett kunne fått et eget innlegg eller ti, så la oss samtidig innrømme at det til tider er utfordrende også. Ikke rent sjeldent heller, i den aller første tiden. De nye rutinene med den lille i hus skal justeres inn, og du møter et lass med fremmede beslutninger og diskusjoner som må tas stilling til. Dette foregår i skjønn harmoni med en desperat jakt etter søvn.

Illustrasjonsfoto

3. Sov når du kan sove
Heldigvis er det slik i Norge at partneren også får to uker permisjon rett etter fødsel. Denne tiden er gull verdt, for denne tiden har en tydelig stillingsbeskrivelse som tomannsjobb. Vi kunne nyte godt av at minst én av oss til enhver tid var opplagt, da vi lot hverandre sove så fort muligheten var tilstede. Og de jeg nevnte istad som lever familieidyllen? De røper nemlig ikke at det er laaaang tid til du kommer til å sove sammenhengende en hel natt igjennom igjen. Men selv om det er krevende å få barn, så er det langt fra umulig. Parallelt med at babyen vokser, så vokser vi som foreldre også. Vi blir tryggere på oss selv, kommer inn i den nye hverdagen og mestrer ting som tidligere virket som “umulig”, selv med “bare en håndfull dose søvn i natt igjen”. 

4. Overbooket allerede fra fødsel
Et tips vi fikk av et vennepar med barn like etter fødsel, var “ikke ha for mye besøk i begynnelsen!”. Og de vil jeg rette en stor takk til, for her er det lett å tråkke rett i fella. Familie og kjente vil selvfølgelig hilse på den nye verdensborgeren, men vet du hva? De har faktisk veldig god tid, for babyen skal neppe noen steder med det første. Dermed tåler de å vente en dag eller to ekstra. For det er lett å si ja til å få besøk, før man plutselig innser at man helst skulle vært foruten dagens tredje besøk, og det tiende for uka. Glem ikke først og fremst å nyte tiden sammen, men minst like viktig: ikke glem å slappe av. Det nyter hele familien godt av.

5. En mammas bekymringer
Denne går riktignok mest til mammaMaria, men også flere andre mødre “lider” av det samme: Bekymringer. Av alle slag, og i alle størrelser. Jeg forsøkte å være tidlig ute med å venne Maria til å være uten oss. Selv om vi bare skulle være ute en snau time, så fikk jeg en lang smørbrødliste. “Kom tilbake tidligere hvis han blir sulten, husk å skifte bleie, pass på at han ikke blir for varm”… og ikke minst, i det du går ut døra: “Sikker på at jeg ikke skal bli med da?” Dette er noe jeg har lært meg å sette pris på, for jeg tolker det heller som kjærlighetstegn fremfor mas og at hun ikke stoler på at vi klarer oss. Det hører nok mammaer flest til, og er neppe til å unngå. 

6. Parforholdet
Det viktigste du må huske på, ved siden av babyen naturligvis, er partneren din. Man innser ikke hvor ukomplisert livet faktisk er, når man bare har seg og partneren å tenke på, før babyen kommer til verden. Babyen blir hverdagens ubestritte sentrum, og det er ikke lenger tid til all kos og festligheter man gjerne var vant til. Men er man tidlig ute med å benytte seg av besteforeldre og andre egnede barnevakter, for selv bare en liten time eller to, er det enklere å komme inn i en god vane med å få satt av tid til hverandre og parforholdet. 

7. Ubetinget kjærlighet
Jeg håper ikke du lar deg skremme av verken utfordringer, fravær av søvn, lite kjærestetid eller alle de nye bekymringene du vil komme til å møte. For vet du hva? Det er en helt magisk opplevelse, og nesten utenkelig, at det er mulig å elske noen så høyt. Med den unike kjærligheten du knytter til barnet ditt, så får du på en eller annen forunderlig måte alltid nok energi og krefter til å stå i det.

Var det noe du ble overrasket over da den lille kom til verden? 

-pappaEirik

1000 takk!

I slutten av mai startet vi denne bloggen, og for en reise det har vært så langt! I går rundet vi 1000 likes på facebook-siden vår, og vi har opp mot 1000 unike lesere hver dag. Vårt mest populære innlegg er lest over 14.000 ganger – WOW! Tenk at så mange vil følge min reise og utforskning av alt denne store verden har å by på. Jeg gleder meg til fortsettelsen sammen med dere! Men du? Er det noe du kunne tenke deg å lese om her på bloggen? Gi meg et lite pip, da vel! 

Mine fem mest populære innlegg så langt kan du lese her:

  1. Overstimulert?
  2. 5 ting jeg liker at mamma og pappa gjør
  3. Søvnregresjon?
  4. Å finne roen selv?
  5. Smak på den, du!

– Victor 4 måneder

Kvelds- og innsovningsrutiner

Kveldsrutinene våre har vært godt etablert i flere måneder og fungerer bra for både mamma, pappa og meg. Da mener jeg de rutinene i forkant av at jeg skal sove for natten, men før vi går inn på soverommet. Etter vi kom inn der derimot var det vanskelig å finne velfungerende innsovningsrutiner. En sjelden gang sovnet jeg på puppen, men som oftest måtte jeg humpes i søvn. Ja, du hørte riktig – humpes. 

Dette var en typisk kveld hjemme hos oss: Etter amming forsøkte mamma eller pappa og legge meg ned i babynestet i sengen min. Den står tett inntil deres, så de kunne legge seg ved siden av meg og gi meg all den nærheten jeg hadde behov for. Likevel var det som oftest ikke nok for meg og jeg satte i et hyl. Når jeg først hadde begynt å gråte, og kjempe imot søvnen, synes jeg ikke det var så lett og finne roen igjen. Mamma og pappa prøvde alt. Til slutt fant de ut at det som fungerte for at jeg skulle roe meg var å humpe meg i babynestet på fanget sitt. De hadde flaks de gangene det fungerte. Ofte måtte det skikkelig armtrening til, med babynestet som vekt, og gjerne med noen dype knebøy også. Mamma og pappa fikk seg en real treningsøkt med andre ord og jeg roet meg tilslutt, men når jeg hadde sovnet og de la ned babynestet i senga var det på’an igjen. Konklusjonen? Dette fungerer ikke, vi må prøve noe nytt!

Med innsovningsrutinene vi nå har innført er leggingen en god og hyggelig opplevelse for oss alle, selv om jeg fremdeles trenger hjelp for å «finne roen».

Illustrasjonsfoto

Kveldsrutinene prøver vi å gjennomføre til ca samme tid hver dag, men vi har vel en slingringsmonn på en time. Det avhenger blant annet av hvordan dagen ellers har sett ut og når jeg hadde min siste dupp:

Rolige aktiviteter: Mamma og pappa prøver å sørge for at den siste timen før leggetid inneholder rolige aktiviteter og ikke alt for mange inntrykk. Ofte leser de bok for meg, koser litt ekstra og snakker med rolig, behagelig stemme. Ingen dager er like, og denne delen av kveldsrutinen lar seg ikke alltid gjennomføre. Og det går bra det altså, men jeg må jo si at når vi får det til – så liker jeg det veldig godt.

Mat: Etter jeg ble introdusert for fast føde, foreløpig i form av søtpotet, har dette blitt første del av kveldsrutinene mine. Litt ekstra mat, i tillegg til melk, kan gi oss lengre perioder med søvn – om du er skikkelig heldig. Men de første gangene vi skal fast føde kan det være lurt å gjøre det på dagtid, i tilfelle vi får vondt i magen. Ingen av oss har vel lyst på en søvnløs natt? 

Bad: Annenhver dag bader jeg i det store badekaret sammen med mamma eller pappa, og badeanden min. Det deilige, varme vannet, med litt babyolje i, gjør meg døsig og klar for kvelden. 

Stell: Bleieskift, litt magemassasje og pysj – så er jeg klar for kvelden!

Derfra går ferden videre inn på soverommet og da kommer vi til innsovningsrutinene som jeg snakket om: 

Amming: Mamma setter seg på sengekanten og gir meg mat. Om pappa skal legge kommer han inn og tar over rett etter ammingen.

Nattasang: Fremdeles sittende på sengekanten synger den som legger meg en fast nattasang. Min favoritt er «Godnattsang for nisseunger» fra Amalies jul, men her finnes det jo så mange fine å velge i.

Smokk og koseklut: Etter nattasangen får jeg smokken min og kosekluten – da skjønner jeg at nå nærmer det seg virkelig sovetid. 

Å gå rolig rundt i rommet: Så reiser mamma eller pappa seg opp og legger hodet mitt forsiktig inntil brystet sitt og går rolig rundt i rommet. Noen ganger synger de nattasangen flere ganger, eller så sier de en fast sovesetning som de bruker begge to. Det tar ikke lange tiden før jeg blir skikkelig døsig og øynene er i ferd med å skli igjen. 

Legger med ned i sengen: Når jeg er skikkelig avslappet og trøtt, men enda ikke har sovnet, legger de meg ned i sengen. Da fortsetter de å si sovesetningen og legger en hånd på brystet mitt. Og vet dere hva? Etter noen minutter er jeg langt inne i drømmeland. Som oftest, da. En sjelden gang var jeg ikke klar for å legges ned riktig enda, og de må ta meg opp og rusle litt til, men da sovner jeg på neste forsøk.

Og en ting til: For meg er det veldig viktig, faktisk helt avgjørende, at den som starter leggingen også fullfører. 

Hvordan er dine kvelds- og innsovningsrutiner? Kanskje du har et magisk triks å dele med oss andre?

– Victor, 4 måneder (følg oss gjerne på facebook)

Søvn: Små endringer krever stor tålmodighet

Vet dere hva jeg mener er de tre viktigste tingene mammaer og pappaer trenger med en baby i hus? Jeg kaller det MOT – en forkortelse for magefølelse, oppmerksomhet og tålmodighet. Spesielt de gangene ting er litt utfordrene er de helt avhengig av disse tre. Magefølelsen som forteller dere hva som er det riktige for akkurat deres baby – husk at det er dere som kjenner oss best. Oppmerksomheten hjelper dere med å tolke og forstå våre signaler, samtidig som vi opplever at vi blir sett og hørt, noe som fører til trygghet. Og tålmodigheten, den er redningen deres i så mange situasjoner, dere puster med magen og gir ikke opp.

Her i huset holder vi på å finne ut av dette med søvn akkurat nå. På natten har jeg alltid sovet godt (med unntak av perioden med søvnregresjon), men selve innsovningen har tatt laaaang tid. Jeg måtte bysses så «hardt» at mamma og pappa ble støle i armene, og redde for ryggene sine. Nå har vi innført faste og trygge kvelds- og innsovningsrutiner, noe som har hjulpet meg masse! De får meg til å slappe av og forstå at det snart er tid for å sove. Så nå går det mye fortere, bedre og smidigere – for oss alle tre. Og armene og ryggene til mamma og pappa har plutselig fått økt levetid igjen. Er du interessert i hva disse rutinene innebærer? Jeg skriver gjerne et eget innlegg rundt det i håp om å hjelpe dere også med søvn!

Illustrasjonsfoto

På dagtid har mamma og pappa prøvd å få meg til å roe med i senga, i vogna, i vippestolen eller i armene deres, men uten noe særlig hell. Jeg har jo ikke assosiert noen av de stedene med dagsøvn. På dagen sover jeg bare – og da mener jeg bare – i bæreselen min. Det var nok min eneste søvnassosiasjon? Så nå har mamma og pappa innarbeidet nye søvnassosiasjoner: smokken og en koseklut. Akkurat når jeg er døsig nok får jeg dette. Også tar vi det litt etter litt, små endringer krever stor tålmodighet. Det første målet var at jeg skulle ha én dupp i løpet av dagen et annet sted enn i bæreselen, og det målet har vi nådd. Hurra! Hvor det er varierer litt, men vi har klart det sammen. Takket være en god dose magefølelse, oppmerksomhet og tålmodighet, har mamma og pappa utfordret meg akkurat nok. Nok til at jeg klarer å finne roen andre steder, men at jeg fremdeles opplever trygghet underveis. 

Hvordan er dine søvnrutiner? På dagtid? På kvelden? 

– Victor, 4 måneder (Følg oss gjerne på facebook)

Smak på den, du!

Som babyer flest, er jeg glad i pupp. Spesielt det som kommer ut av puppen. Frem til nå har det jo dessuten vært min eneste kilde til mat. Kan jeg da si at livet mitt avhenger av store doser med pupp? Så flott, dette høres ut som et fint utgangspunkt for et langt og lykkelig liv!

Jeg blir ofte plassert pent og pyntelig i tripp-trapp-stolen min ved enden av middagsbordet, ved siden av mamma og pappa. Da er det deres tur til å spise, og jeg digger at jeg kan sitte der og følge med. Men de spiser jo noe helt annet enn maten jeg spiser? Interessant. Også er det jo så mye annet som foregår bortsett fra å spise; det føres samtaler, de ler, drikker av glassene sine, topper maten med salt og pepper… Mat er altså mye mer enn bare pupp og melk, er det slik å forstå?

Det er visst det, for i går fikk jeg smake på noe annet, noe helt nytt! Etter at jeg i et par uker har fulgt maten som står på middagsbordet med øynene mine, prøvd å ta tak i den med hendene mine, forsøkt å føre den mot munnen min og stukket ansiktet mot den – fant pappa ut at jeg viser tydelig interesse for mat. Selv om pupp har stått på menyen til alle døgnets måltider hittil, og det gjerne kan være sånn helt til man fyller seks måneder, føltes det riktig for både han og mamma og la meg begynne med smaksprøver på fast føde allerede nå. 

Dermed var det duket for fest! Den nyinnkjøpte stavmikseren som var tiltenkt nettopp det å tilberede babymaten min, skulle etter bare noen få dager i kjøkkenskapet få sin jomfrutur. På menyen stod en grønnsak full av vitaminer: Søtpotet! Jeg fikk følge med på hele prosessen. Søtpoteten ble skrelt og kokt, før den fikk en runde i denne stavmikseren, sammen med litt olje. For en lekker farge pureen fikk, perfekt for å vekke apetitten til mine små øyne! Og best av alt: Den ble blandet ut med morsmelk, slik at både smak og konsistens skulle bli ganske lik nettopp melken jeg er vant til, og liker så godt. 

Og sånn som vi koste oss. Først og fremst jeg, som fikk ta et lite babysteg inn i dette enorme universet av all verdens mat, men også pappa som endelig kunne ta del i en viktig del av omsorgen for meg, nemlig å mate meg. Vi var stolte begge to, som i et lite øyeblikk følte at vi kunne overleve uten å være helt avhengige av mamsen. 

Vi vil gjerne høre deres erfaringer! Fikk du en tidlig favoritt, eller kanskje det ikke fungerte i det hele tatt?

– Victor, 4 måneder

PS: Husk god hygiene ved tilberedning av mat til de minste, magene deres er mer utsatte for bakterier. Fast føde bør introduseres i små mengder over tid og mens barnet er opplagt. -pappaEirik