Akkurat i natt vil jeg bare sove tett inntil deg!

For ikke mange dagene siden fant mamma og pappa ut at jeg hadde blitt for stor for den fine, lille sengen min som sto helt inntil den store sengen deres. Så plutselig en kveld var den ikke der lenger, og jeg skulle sove i den store sprinkelsengen. De var ganske spente på hvordan det skulle bli tatt i mot begge to, og ble nok ganske overrasket over hvor fint det gikk. Første natten sov jeg der til klokken tre, og natten etter helt til klokken seks! Flere dager på rad sov jeg nesten hele natten i den store, og fremdeles litt ukjente, sprinkelsengen. 

I natt derimot ville jeg ikke sove der i det hele tatt. Det hadde vært så mange inntrykk i løpet av dagen – så jeg var litt ekstra sliten, samtidig som jeg drømte så mye rart. Hele kroppen min var bare skikkelig urolig og det var slettes ikke lett å få sove. Jeg rullet meg rundt og lette febrilsk etter noe. Var det smokken? Eller bamsen? Nei, ingen av delene hjalp noe særlig. Jeg var på leting etter den trygge lukten av mamma og melk, og den varme, gode huden hennes. 

I følge den nye håndboken for helsestasjoner burde jeg visst ikke fått det jeg trengte så sårt for å sove godt i natt. Der står det nemlig at: «Det vanskelige er at når barnet gråter om natten, må foreldrene overvinne en tendens til å ville trøste barnet med kroppskontakt og nærhet. Fagfolk på helsestasjonen bør motivere, styrke og støtte foreldrene i dette for å unngå at de blir usikre og får dårlig samvittighet, men lykkes i å lære barnet å sove til beste for hele familien».

Men skal jeg fortelle dere noe? Mamma tok meg ikke opp fordi hun var usikker eller fikk dårlig samvittighet. Nei, det var akkurat det motsatte. Hun gjorde det fordi hun var helt sikker på at det var det jeg trengte. De voksne har også behov for litt ekstra kroppskontakt og nærhet en gang i blant, men det er visst ikke lov om man er baby? Jeg lurer på hva som er grunnen til det. 

I dag skal jeg på helsestasjonen. Da skal jeg finne ut av om helsesøster er enig i det som står i den nye håndboken. Jeg håper ikke det. Hva synes du om at håndboken oppfordrer foreldre til å ikke gi oss trøst gjennom kroppskontakt og nærhet på natten?

– Følg meg på instagram og facebook – 

– Victor, 6 måneder

5 kommentarer
    1. Står det virkelig det? Syns det er helt hårreisende !
      Følg hjerte, og gjør det man tenker er riktig for seg og baby♥️ Mammahjerte vet faktisk best!
      Hilsen en Mamma og Astrid 5 mnder 👶🏼

    2. Ja dette har jeg også hørt mamma snakke mye om. Hun blir visst veldig provosert over de nye retningslinjene og hadde trodd vi var kommet lengre i 2018😔 heldigvis har vi to en mamma og pappa som følger magefølelsen og hjerte, gir oss omsorg, trøst og nærhet når vi ønsker det. Er neimen ikke like enkelt å være liten heller med tenner på vei, nye milepæler, merkelige drømmer, en liten rap som setter seg fast eller en plutselig følelse av sult som kommer uventet. Nei jeg håper alle barn har foreldre som velger å ikke følge disse nye retningslinjene for de høres veldig triste og fæle ut for oss små❤️

    3. Mamma sier hun blir galen. Hun diskuterte det faktisk med kiropraktoren min her om dagen. Han så så fint….. Hva gjorde de i steinalderen…. lot barnet ligge utenfor hulen???
      Håper alle mammaer følger hjerte sitt.
      Jeg sover med mamma, pappa i storsengen som er 235cm 😍 og veldig ofte så sover storebror på 4 år der også. Han ligger seg nesten alltid med meg og mamma. Det er koselig det. Jeg smiler og han smiler. Å så sovner vi sammen. Noen ganger så bærer mamma han inn på rommet sitt hvis jeg har en veldig vanskelig natt og gråter masse.
      Håper noen tar en snakk med helsestasjonen snart…..
      Skal hilse fra mamma og si at hun liker veldig godt bloggen din.
      At det er flere der ute som bærer og bysser og står på hodet for at vi små skal ha det bra.
      Hilsen Erik-Olai

    4. Mammaen min mener det er hårreisende at dette er råd helsesøster skal gi. Som mamma sa da min helsesøster sa at jeg burde sove i egen seng istedenfor sammen med mamma og puppen: «jeg har ikke bært frem, og sørget for å gi barnet mitt alt av trygghet, nærhet og kos for å ta det vekk i den mest sårbare tiden av døgnet når barnet sover!». Da smilte jeg, for mamma hun vet akkurat hva jeg trenger.
      For det er hun som kjenner bevegelsene jeg gjør når jeg leter etter puppen, det er hun som står opp med meg når jeg er lei meg og holder meg til jeg klarer å roe meg. Det er hun som hører og klarer å tolke at klynkene mine betyr enten mareritt, smerter eller lengsel, og det er hun som vet at jeg sover best når hun ligger inntil meg eller jeg har en hånd på henne.
      Mammaen min samsov med mormor til hun var 5 år, for mormor visste at mamma trengte den ekstra nærheten. Og den tryggheten og det båndet mamma og mormor har i dag kan ingen briste eller matche. Og det er derfor mamma kan senke skuldrene og ikke høre på helsesøster, for mamma vet at det er hun som kjenner meg best!❤️
      Hilsen Anna (5mnd) med hjelp av Mamma Kristin

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg