Ingen pupp, bare pappa?!

Etter en lang uke med trening, var plutselig dagen kommet! Mamma skulle få seg en velfortjent helaften med gode venner, vin og festival – den aller første turen ute på vift siden jeg kom til verden. Hele uken hadde vi altså trent på at vi gutta i huset skulle klare oss uten selve drivverket i familiens maskineri. Treningen innebar blant annet mating fra flaske, nøye gjennomganger av mine faste kveldsrutiner og ikke minst den virkelig store oppgaven: legging!

Hvem var mest urolig, tror du? Jepp, du gjettet riktig! Mamma! Vi møtte nemlig på noen utfordringer i denne «treningsperioden». For eksempel var det ikke alltid jeg var spesielt interessert i å ta flaske, men pappa var ikke særlig bekymret. Det gjorde mamma enda mer urolig. Han måtte da forstå at det var viktig at vi hadde skikkelig dreisen på dette, før hun plutselig ikke var der! Men hvordan gikk det da når dagen plutselig var der? Jo, det forteller jeg dere gjerne! Da mamma plutselig slang frem puppen, før jeg i det hele tatt hadde rukket å si ifra at jeg var sulten, begynte jeg å ane ugler i mosen. Et kyss til pappa, et kyss til meg og med en litt våt øyekrok vinket hun «ha det» og sprang avgårde til bussen.

Så satt vi der, da. Papsen og jeg. Første post på programmet var en powernap. Ingen problem, der er pappa en mester! Etter soving hadde vi god tid til kos og lek. Helt frem til det begynte å rumle i magen min og sultfølelsen inntok kroppen. Jeg ga pappa mine typiske «jeg-er-sulten-signaler», og ble raskt plassert i tripp-trapp-stolen min. Pappa hadde nemlig blitt tipset av en annen pappa om at flaskemating ofte går mye bedre om vi får lov til å styre det litt selv. Og vet dere hva? Det gikk som smurt. Jeg tømte nesten en full flaske helt uten problemer, og hadde (noe overraskende på pappa) dermed inntatt et helt måltid fra flaske for første gang.

Jeg tror pappa var ganske lettet. «Nå sulter du hvert fall ikke ihjel», humret han til meg. Ah, som vi gutta koste oss! Og tenk at det hadde vært så mye bekymringer og hodebry knyttet til denne dagen? Helt unødvendig, sier nå jeg! Tiden fløy av sted, og etter å ha gitt mamma en etterlengtet oppdatering om at vi hadde det bra hjemme, var jeg klar for å ta kvelden! Pysjen ble tatt på og nok en flaskemating ble knirkefritt gjennomført. Inne på soverommet fulgte pappa instruksjonene og tipsene han hadde fått gjennom hele uka. Treningen vi hadde gått gjennom skulle vise seg å fungere godt, for på et lite kvarter sov jeg godt i senga mi. Og flasken? Den var min beste venn den natten! Likevel var jeg ganske glad da puppen plutselig dukket opp igjen neste morgen.

Hva synes du om å få mat på flaske?

– Følg meg på instagram og facebook

– Victor, 5 måneder

6 kommentarer
    1. Så flink du var da👏🏻 Flaske er godt men pupp er best. Magen min synes ikke alltid helt det er ok med denne erstatningen de prøver å gi meg så jeg gulper en del når jeg får den men øver litt hele tiden. Så vipps kan pappa snart også ta over litt innimellom. Det gleder mamma seg til ihvertfall har jeg forstått 🙈☺️

    2. Matheo: Hei Matheo! Ja, ble nesten overrasket selv jeg. Det gikk over all forventning. Men jeg er enig med deg altså – det er puppen som er aller best! Så flink du er som øver deg. Øvelse gjør mester er det visst noe som heter? Jeg heier på deg! Og mammaen og pappaen din <3 - Victor

    3. Jeg synes det er gøy å lese om Victor og dere og mimre tilbake til førstemann! Da var vi så gode på rutiner med legging, sovetider og øving med flaske og alt. Litt med nr to også. Men nå med nr tre – omtrent ikke en rutine på noe. Han må bare henge på han, og sove mellom slaga (henting og levering av de andre på skole, barnehage, fotball osv). Men han er blid og fornøyd da! Sover og spiser godt, og ser ikke ut til å lide noe nød. ☺

    4. Eli: Hei Eli! Så gøy å høre at du liker å følge med. Og det ryktes at det ofte er stor forskjell på sånt når det gjelder førstemann og de neste i rekken. Det blir spennende å se hvordan det blir den gangen jeg får en liten bror eller søster. Ønsker deg en strålende uke 🙂 – Victor

    5. Godt å høre, mamma skal på jentetur i oktober. Tror mamma gruer seg mer enn det hun trenger 😂 selv om nå har mamma begynt å jobbe igjen her så jeg er hjemme sammen med pappa hver dag og koser meg😃 men første gang hun skal være borte fra meg hele natta. Men er nok mamma det er verst for😂 hilsen Isabell snart 9 mnd❤️

    6. Christine: Hei Isabell! Jeg tror som oftest det er mammaene våre som gruer seg mest og er mest bekymret! Men det er vel kanskje naturlig etter mange måneder inni magen, og mange måneder utenfor hvor vi har vært sammen nesten hele tiden? <3 Så fint å høre at du koser deg hjemme med pappa. Tror pappaen min gleder seg veldig til det er hans tur å være hjemme med meg. Og du? Hils mammaen din og ønsk henne god jentetur! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg