Å finne roen selv?

Allerede fra første stund har menneskene rundt meg snakket om det. At jeg må lære meg «å finne roen selv». Helsesøstre, familiemedlemmer, familievenner – de mener noe om det alle sammen. Å finne roen? Hva betyr det egentlig? Er ro noe man leter etter, for så å finne? Høres veldig rart ut, synes jeg! Er ikke ro en følelse som kommer innenfra, når man er trygg og fornøyd?

Vet dere hvor jeg er skikkelig trygg og fornøyd? I armene til mamma og pappa, eller liggende tett inntil de varme kroppene deres. På dagen kan jeg kose meg lenge i eget selskap. Jeg kan underholde meg selv i babygymmen min, eller ha lange samtaler med alle de fine bamsene som bor i lekegrinda mi. Når jeg skal sove derimot, da trenger jeg litt ekstra støtte og nærhet. 

Illustrasjonsfoto

Den hvite lille sengen min, som står helt tett inntil mamma og pappa sin, er grei nok den altså. Med det fine babynestet mitt, som gjør det trangt og godt, liker jeg den litt bedre. Innimellom sovner jeg der, men ikke sånn helt av meg selv – så selvregulert og selvstendig er jeg ikke enda. Hallo, jeg er bare 4 måneder jo! Om mamma og pappa hadde lagt meg ned og bare latt meg ligge, i håp om at jeg skulle finne roen selv, ville jeg brukt mye lengre tid på å lære meg det. Jeg trenger nærhet, støtte og hjelp. Jeg vil ikke gråte meg i søvn! Å være utrygg må da være et dårlig utgangspunkt for å lære noe nytt? Jeg tror i hvert fall ikke man lærer å bli trygg av å være utrygg. Hva tror du?

De siste dagene har mamma, pappa og jeg sammen begynt å jobbe litt med rutiner i forhold til søvn. Vi har både en kveldsrutine og en egen rutine på soverommet, før det er natta. Det viktigste når vi gjennomfører rutinene våre er at mamma og pappa er rolige og tålmodige, og at rutinene er tilnærmet like hver dag. Da blir det trygt og forutsigbart for meg! Er det et mål at jeg skal «finne roen selv»? Hos oss er det ikke det. Målet er at gode, faste rutiner skal gjøre meg trygg og gjøre innsovningen og søvnen til en god opplevelse. Da kommer resten av seg selv etter hvert, tror jeg! Er du enig med meg? Jeg vil gjerne høre din mening! 

– Victor, 4 måneder

3 kommentarer
    1. Jeg tror der er biologisk betinget at babys skal ha sovevansker og ikke finne roen selv. Hvordan sørger de ellers for at noen passer på dem på f.eks. savannen?

    2. Det her er et dilemma jeg og samboer har diskutert selv.
      Det er jo “vanlig”- alle gjør det jo.
      Jeg kjenner flere par som er mer ivrig på å ta bilder av ungen når han gjør noe gærnt, eller leker og poster det rett på Instagram / Facebook etc istede for å sette seg ned, leke og nyte øyeblikkene med ungen.
      Det mener jeg er feil. Men ser også for meg selv, at når ungen kommer at jeg kommer til å slenge ut et bilde eller 2…
      Jeg mener ungene ikke skal eksponeres. Men det er koslig å vise frem barnet i en hyggelig setting da, man er jo stolt?

    3. Hei, Kim! Først vil jeg si at jeg blir veldig glad når du skriver “sette seg ned, leke og nyte øyeblikkene ” – dette er noe jeg synes er så viktig å gjøre som forelder! Det er trist når det kommer dit at det er viktigere å dele på sosiale medier hva barnet ditt gjør, fremfor at du selv tar del i hva som skjer, der og da sammen med barnet.

      Jeg mener for all del at man skal ta bilder av barna sine, men ikke til hvilket som helst bruk. Jeg er enig i at det er hyggelig å vise frem sine små, men kanskje til et begrenset publikum som nær familie. Bestemor vil ha en helt annen glede av å se barnet ditt slurpe i seg en is på stranda, fremfor en bekjent på facebook. Men det er ikke nødvendigvis galt å vise frem et bilde av barnet i en hyggelig setting en gang iblant om man ønsker det. Og det er klart man er stolt, man skal være det!

      pappaEirik

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg