hits

Barneblikk

- med barnets stemme i sentrum

Et helt halvt r

  • 27.09.2018 20:46
  • Kjre mamma og pappa. For et halvt r siden fikk jeg endelig mte dere for aller frste gang. Eller, snn ansikt til ansikt i alle fall. Vi begynte jo vrt bekjentskap mye tidligere. Allerede inne i magen var de kjente stemmene deres s trygge og gode. Husker du hvordan jeg sparket for svare deg hver gang du snakket til meg, pappa? Og alle de fine sangene du sang for barna i barnehagen da, mamma. Og litt for meg som l inni magen ogs, liker jeg tro. N er det i hvert fall ingen tvil om at det er meg du synger for, og jeg elsker sangene akkurat like mye n som jeg gjorde da. 

    Hjerteslagene dine er selve definisjonen p trygghet for meg, mamma! Tenk at jeg er den eneste som har hrt hvordan de hres ut p innsiden. De er akkurat like behagelige p utsiden. Takk for at du lar meg sove p brystet nr jeg trenger det. Snart lrer jeg meg nok sovne helt selv, men jeg er glad du gir meg den hjelpen og sttten jeg trenger frem til da. Og pappa - takk for at du gir meg nrhet, kos og er like engasjert som meg nr vi leker borte-tittei. Takk for at du med stolthet snakker om meg og viser meg frem til alle rundt oss, og lar meg bli kjent med verden i mitt tempo. 

    Livet deres har blitt ganske forandret, eller hva? Heldigvis forteller dere alle at det absolutt er til det bedre. Og det p tross av et lass med nye bekymringer, vkenetter og mye mindre kjrestetid. Dere er s takknemlige for at jeg kom til verden og for at jeg fyller dagene deres med latter, smil og glede, sier dere. Vet dere hva? Jeg er skikkelig glad for at det var akkurat dere jeg kom til! Takk mamma og pappa - for at dere gjr alt i deres makt for at livet mitt og oppveksten min skal vre s perfekt den kan bli! 

    - Flg meg p instagram og facebook

    - Victor, 6 mneder

  • Publisert: 27.09.2018, 20:46
  • Kategori: Bli kjent med verden
  • 2 kommentarer
  • Vi skal flytte og jeg er i avisa!

  • 21.09.2018 21:27
  • Endelig er helgen her og den siste uken har vrt skikkelig innholdsrik for min del. Husker dere at jeg fortalte om at mamma og pappa tok meg med rundt i mange forskjellige hus, hvor det bodde mennesker vi ikke kjente? Det kalles visst for visninger og er noe man gr p nr man er p jakt etter et nytt sted bo. Og vet du hva? Plutselig fant mamma og pappa drmmerekkehuset. De fikk en skikkelig god flelse begge to og var ikke i tvil om at det var der de nsket at jeg skal vokse opp. S n har vi faktisk kjpt det, og skal flytte om ikke lenge!

    skulle flytte er noe rare greier. Frst forsvant mange av lekene mine inn i pappesker og n er jammen meg stue- og kjkkengulvet i ferd med forsvinne det ogs. Snekkeren som var p besk var heldigvis kjempemorsom og tullet masse med meg. Ogs lagde han ganske mye brk. Men de som fr bo her etter oss er skikkelig heldige, det blir S fint her!  

    I gr fikk jeg vre med p et mte hvor kjpekontrakt skulle signeres. Jeg tror alle rundt bordet kunne se at jeg er den fdte eiendomsmegler, der jeg satt og styrte hele showet. Ok, ikke hele da, men nesten. Og rett som det var banket jeg i bordet og sendte avgrde noen sjarmerende smil, for f litt ekstra oppmerksomhet av alle sammen. Det fungerte helt ypperlig!

    Og i dag er jeg jammen meg i avisen! En dame kom innom mtet for snakke med oss om boligkjp og rentekning. Jeg skjnte ikke srlig mye av det, men forsto at mamma og pappa var mer glade enn de var bekymret. Jeg er helt sikker p at de har full kontroll. P det meste i alle fall. Her om dagen snakket de nemlig om hvor bekymringsfritt babylivet er.. Ph, dere skulle bare visst, sier jeg! Velvel. Jeg gleder meg skikkelig til vise dere det nye rommet mitt nr det er klart! 1 november tar vi over! 

    - Flg meg p instagram og facebook -

    - Victor, 5 mneder

  • Publisert: 21.09.2018, 21:27
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Ingen pupp, bare pappa?!

  • 10.09.2018 08:26
  • Etter en lang uke med trening, var plutselig dagen kommet! Mamma skulle f seg en velfortjent helaften med gode venner, vin og festival - den aller frste turen ute p vift siden jeg kom til verden. Hele uken hadde vi alts trent p at vi gutta i huset skulle klare oss uten selve drivverket i familiens maskineri. Treningen innebar blant annet mating fra flaske, nye gjennomganger av mine faste kveldsrutiner og ikke minst den virkelig store oppgaven: legging!

    Hvem var mest urolig, tror du? Jepp, du gjettet riktig! Mamma! Vi mtte nemlig p noen utfordringer i denne treningsperioden. For eksempel var det ikke alltid jeg var spesielt interessert i ta flaske, men pappa var ikke srlig bekymret. Det gjorde mamma enda mer urolig. Han mtte da forst at det var viktig at vi hadde skikkelig dreisen p dette, fr hun plutselig ikke var der! Men hvordan gikk det da nr dagen plutselig var der? Jo, det forteller jeg dere gjerne! Da mamma plutselig slang frem puppen, fr jeg i det hele tatt hadde rukket si ifra at jeg var sulten, begynte jeg ane ugler i mosen. Et kyss til pappa, et kyss til meg og med en litt vt yekrok vinket hun ha det og sprang avgrde til bussen.

    S satt vi der, da. Papsen og jeg. Frste post p programmet var en powernap. Ingen problem, der er pappa en mester! Etter soving hadde vi god tid til kos og lek. Helt frem til det begynte rumle i magen min og sultflelsen inntok kroppen. Jeg ga pappa mine typiske jeg-er-sulten-signaler, og ble raskt plassert i tripp-trapp-stolen min. Pappa hadde nemlig blitt tipset av en annen pappa om at flaskemating ofte gr mye bedre om vi fr lov til styre det litt selv. Og vet dere hva? Det gikk som smurt. Jeg tmte nesten en full flaske helt uten problemer, og hadde (noe overraskende p pappa) dermed inntatt et helt mltid fra flaske for frste gang.

    Jeg tror pappa var ganske lettet. N sulter du hvert fall ikke ihjel, humret han til meg. Ah, som vi gutta koste oss! Og tenk at det hadde vrt s mye bekymringer og hodebry knyttet til denne dagen? Helt undvendig, sier n jeg! Tiden fly av sted, og etter ha gitt mamma en etterlengtet oppdatering om at vi hadde det bra hjemme, var jeg klar for ta kvelden! Pysjen ble tatt p og nok en flaskemating ble knirkefritt gjennomfrt. Inne p soverommet fulgte pappa instruksjonene og tipsene han hadde ftt gjennom hele uka. Treningen vi hadde gtt gjennom skulle vise seg fungere godt, for p et lite kvarter sov jeg godt i senga mi. Og flasken? Den var min beste venn den natten! Likevel var jeg ganske glad da puppen plutselig dukket opp igjen neste morgen.

    Hva synes du om f mat p flaske?

    - Flg meg p instagram og facebook -

    - Victor, 5 mneder

  • Publisert: 10.09.2018, 08:26
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer